Antall besøk:

Lag din egen gratis hjemmeside

SLEKTSBOK MED ALBUM, FRILUFTSLIV, VÅRE SCHÆFERE QEYA, BITTE OG ASHA

På vei hjem fra helgetur inne på fjellet




  Bildet: Haukåsen`s Bitte. 
Oppdretter: Hilde W. Christensen







      HØSTEN 2011

Det har vært en hektisk høst, med oppstart av mitt gamle kennel, Kennel Rottenhaller, utstilling, lydighetskonkurranser, kurs i konkurranselydighet med Per Eigil Gylland som instruktør, turer til fjells, maling av hytte, jobb, og valpefødsel. Qeya er blitt Norsk Utstillingchampion i løpet av høsten, mens Bitte deltok på dobbelstevne i lydighet i Hammerfest i septemer. Resultatet kan dere se på kennelrottenhaller.com under siden Resultater, men det ble ikke opprykk til klasse III. Vi bodde på Henning sin hjemplass i Kvalsund. Huset ligger plassert der reinen svømmer over til Kvaløya om våren, og kommer på land om høsten. Her er det satt opp reingjerder slik at reinen ikke kan spasere til Kvalsund, eller til Neverfjord. Hjemplassen på noen mål er også gjerdet inn. Vi kom om kvelden i bekkmørkna, og hørte bjellerein, derfor kledde jeg på meg å gikk ut med hundene morgenen etter, på tross av det høye gjerdet. Men jeg var ikke forberedt på å møte flere tusen rein utenfor gjerdet, og Bitte startet avgårde. Dette skremte hele flokken oppover dalen. Hun snudde og kom tilbake, heldigvis. Da vi ankom lydighetsringen senere på dagen viste det seg at endel av flokken hadde blitt igjen på Kvaløya, og de beitet helt inn til lydighetsringen. Det gikk som det måtte gå. Henning jobbet intenst med å holde kontakten med Bitte, som igjen jobbet intenst for å finne en anledning til å gjete. Bedre lykke neste gang! 

For å holde Qeya i form til fødselen bestemte vi oss for å dra til fjells. Det var i den tiden reinen begynte å ankomme vårt faste fjellturområde, dermed valgte vi et nytt og uprøvd terreng fritt for rein. Det var bratt og ulent, og vi måtte over ei elv før turen kunne starte. Bitte fikk på seg kløv for første gang, noe hun tok på strak labb. Det rakk å bli mørkt før vi kom over elva, heldigvis må jeg si, for jeg, med nesten tyve, og Henning med nesten tredve kilo på ryggen fikk en tøff tur opp den stupbratte stigninga til fjells. Det var tungt, hele veien opp tenkte jeg at nu er vi snart på toppen. Opp kom vi, og derfra måtte vi bruke GPS-en. Det ble vanskelig å orientere seg i mørket. Vi slo opp teltet, og to jordugler kom og sa fra at vi trengte oss på. De gjorde flere utfall før de forsvant. Vi våknet morgenen etter og var kjempespente på hvordan det så ut rundt oss. Området var idyllisk, men det skulle vise seg å være et skikkelig møkkavann. Det var dypt og stillestående med lite tilsig av friskt vann. Dette gjorde at fisken fikk lite næring og oksygen, som igjen førte til skrinn og mager fisk med enorme hoder. Lite mat til fiskesuppa, men vi ble da mette begge to. 

Heldigvis fikk jeg meg en fjelltur til med elevene som syklet opp til den nedlagte fjellstua på Bingis. Det ble en flott tur med heimkunnskap ute i det fri, kanopadling, nattorientering og sykkelorientering. Kjempetrivelig jobbPå turen opp med neste kull måtte jeg ned igjen etter å ha hatt heimkunnskap. Jeg mistenkte Qeya for å ha planlagt fødsel, og mistanken ble bekreftet da jeg kom hjem utpå kvelden.

Selvsagt måtte ho føde om natta, og jeg var stuptrøtt ettet en lang dag og ettermiddag inne på Bingis. Halv to dagen etter var vi ferdige med fødselen, men da var hadde jeg vært oppe i 34 timer, umulig å få sove. Henning kom hjem med rødvin til meg, og etter to glass gled øynene igjen. Dette var Qeya sitt første kull, og jeg må si hun imponerte meg. Jeg har tidligere hatt to førstegangsfødende tisper, så jeg ventet både litt stress og forvirring, men det uteble. Hun la seg til å sove mellom riene, tok selv imot første og de neste, gjorde alt det nødvendige, ordnet Asha som kom først til patten, og la seg til å hvile igjen. Etterhvert som valpene har vokst til har hun stelt og holdt rent valperommet. Selv etter at de fikk fast føde har vi ikke opplevd å se hverken avføring eller urin. Vi er ganske imponerte. Men det ville sikkert vært anneledes hvis de var ti i stedet for fire. Det er et herlig humør på hele gjengen, og de har alle vært renslige de to siste ukene med hensyn til å gå ut å bæsje. De holder seg til vi står opp og slipper dem ut. Og det må mor Qeya få æren for med det fantastiske arbeide hun har gjort ved å holde valperommet rent. Alle valpene har vært heldige og fått nye, gode hjem. Mens Asha blir boende hos mor Qeya, Bitte og oss. Og forhåpentligvis vil ho være å se i lydighetsringen etterhvert  
.  

Bilde: Waterking`s Happy Lady. 
Eier:Aurora Veslemøy

HELGETUR TIL TROMSØ 27-28 AUGUST

Fredag dro vi til Tromsø. På turen dit stoppet vi på Bios, ei veikro på Storslett. Der spiste vi hjemmelaget fiskegrateng. Det er velfortjent at kroa er kåret til landets beste veikro av Nitimen. Maten her er en høydare. På hjemturen smakte vi på hvitløksgratinert tørrfisk, nydelig! Det er verd turen innom hver gang vi kjører forbi.

I år var vi heldige, fikk hytte på Tromsø Camping med dusj og toalett, og en liten gåtur til NKK`s utstilling like ved. Heldige på grunn av mangel på parkeringsplasser, trafikkkaos og kork. 
Lørdag formiddag var vi sammen med Linda og Aurora, som har siste tilskudd av hund i familien. Hun heter Waterking`s Happy Lady (Mayla til daglig), en 11 mnd. gammel golden retriever. Hun var meldt på NKK begge dagene. 

Lørdag fikk hun blå sløyfe, hun var enda noe løs og uferdig mente dommeren. 
Deretter bar det avgårde til Ramfjordmoen og utstillingen i regi av Tromsø og Omegn Schæferhundeklubb. Vi hadde meldt på Bitte. Hun hadde røytet fælt den siste uken, og vi var veldig fornøyd med CKen hun fikk denne dagen. 

Søndag startet dagen i et ordentlig grisevær. Det regnet til ut på ettermiddagen, og det var ikke paraplyer å oppdrive, alt var utsolgt. Vi ble våte, men det ble fort glemt da NKK-utstillingen startet. Konkurranser er spennende, og denne gangen gikk Qeya av med seieren. Hun ble BIR, og fikk det siste certet. Hun er nå Norsk Utstillingschampion. 
Så var det Waterking`s Happy Lady som skulle i ilden. Hun viste seg bedre enn dagen før, og fikk Excellent JK. Vi gratulerer med et flott resultat 
Endelig ble det litt etterlengtet tid til en matbit og kaffekos sammen med datter og barnebarn, før vi igjen skulle entre ringen i gruppefinalen. Qeya fikk ingen plassering her, men kom blant de seks som sto igjen til sist. Vi hadde en sosial helg sammen med familie og andre hundegale mennesker. Flott helg! 

Kennel Rottenhaller
www.kennelrottenhaller.com

OPPSTART AV EGET KENNEL

Vi har startet eget kennel, og blåst liv i mitt gamle Kennel Rottenhaller. Rottenhaller er et steilt fjell inne på Stjernøya. Det er 907 m over havet. Der har min mormors mors farfamilie bodd i generasjoner. De er av den nest eldste kvænslekta i Alta kommune. Da jeg valgte navnet i sin tid hadde jeg ennå ikke startet med slektsforsking, og visste ikke om slekten på Stjernøya. Det var en morsom overraskelse, og satte prikken over i - en.

TUR TIL NORSK VINNERUTSTILLING 2011 OG PARRING MED GOTCHA I MULLSJØ

Tirsdag den 19. juli startet vi nedover til Fredrikstad for å delta på Norsk Vinnerutstilling for schæferhund. Vi hadde meldt på Bitte i åpen klasse tisper.  Bitte fikk en flott sjetteplass, og en meget god kritikk.  (se under resultater).  

Det var atskillig lettere å kjøre nedover på sommeren, enn i februar da det var mørkt, isete og kaldt. Vi kom ned etter trettiseks timers tur. Vi tok inn på Gamlebyen Gjestegård i Fredrikstad, en flott gammel bygning som i sin tid var en del av Fredrikstads gamle festninganlegg. Gjestegården var omgitt av et stjerneformet vollanlegg hvor lufting av hundene gikk som en lek. 

Søndagen dro vi til Rolvsøy og Kennel Haukåsen hvor vi var invitert på middag. Hilde disket opp med en nydelig pastarett og salat. Vi fikk hilst på Bea, Cine, Are, Una og  Birke med matmor som også var på besøk . Vi fikk også hilse på Haukåsen`s flotte D - kull, en tispe og fire hanner etter Nilo. Mor Are pusset og stelte valpene med hjelp fra Haukåsen`s Cine som hadde plassert seg som femte valp i kassa  

Mandag dro vi til min bror og hans familie som bor på Landøya i Asker. Vi slappet av og koset oss i trivelig selskap sammen med Kjetil, Beate, Andres og Andrine. Bestemor og nabo Sissel ga oss en omvisning i sitt nye hus, mens Bitte lekte med boxeren Lorenzo, en rolig og godslig type på syv år som ikke lot seg vippe av pinnen av ungdomsnykkene til Bitte. 

Tirsdag 26 juli bestemte hele familien Axelsen / Aslaksen seg for å ta hundene med til "hundegata" i Frognerparken. Vi ønsket også å ta en titt på statuene og parkanlegget i Vigelandsparken. Vi kunne ikke fått en bedre ide. Da vi ankom hundeparken fikk Qeya en kavaler som fulgte oss helt opp til Monolitten, og Qeya viste seg å være mer enn villig. Hun prøvde å legge til rette slik at de to kunne kose seg litt. Heldigvis dukket eieren opp slik at vi kunne gå videre. Det klargjorde at det var på tide å starte over til Mulsjø. Vi var også innom Slottplassen på turen, så både voksne, barna og de firbeinte fikk seg en god spasertur. 

Onsdag startet vi mot Mulsjø og Gotcha v Santamar. Vi tok inn på en nyopprettet campingplass i Habo, ikke langt fra Mulsjö. 

Torsdag 29 juli var det endelig klart for møte mellom Qeya og Gotcha. Storsjarmøren gjorde det han skulle både torsdag og lørdag.  Vi tilbragte hele dagen sammen med Gotcha. Han er en ordentlig godklump, og vi ble helt betatt av hans rolige vesen og gode lynne. Familien Leckner disket opp med mat, etterfulgt av bløtkake og kaffe. Vi storkoset oss, og takker for gjestfriheten vi opplevde.

Lørdag vendte vi nesen hjemmover etter en meget vellykket andreparring. Vi bestemte oss for å kjøre rake vegen hjem, 2383 km, men gjennom Stockholm slik at jeg fikk sett byen. Henning kjørte til Luleå, der overtok jeg rattet slik at han fikk seg en høneblund. Vi brukte 28 timer på turen nordover, og Bitte fikk seg en svømmetur i Skibotnelva. Hun er en riktig badenymfe.

Nå er vi i gang med oppstart av eget kennel, opprette ny kennelside, og klipping av gress. 

 

Bilde: Qeya og Bitte på frifiske i Altaelva St. Hansaften 2011

Uka før St.Hans satte vi opp leir på ei øy i Pathakorva, Altaelva. Vi fraktet utstyret med over elva, og satte opp lavvoen der slik at hundene slapp å stå bundet hele tiden. Henning bodde alene der de to første dagene, mor hadde jobb. Da jeg kom hørte Qeya og Bitte meg på andre siden av elva. De la på svøm! Henning, som sto ute i elva og fisket ropte. Bitte snudde, men Qeya hadde bestemt seg. Ho skulle til mor. Det viste seg at ho mestret det våte element glimrende, kom i land bare tredve meter lengere ned, på tross av ei stor og stri elv. Andpusten og ren, hoppende lykkelig over å se meg! 

Dagen etter St. Hans hadde vi døgn. Det var svart elv. Elvevaktene kom sigende nedover i kano på kvelden, og kunne fortelle at det ikke var tatt en laks fra Günges og ned. Ikke fikk vi noe heller dette døgnet. MEN......Vi storkosa oss, var tolv stykker med stort og smått, to schæfere, og tretten liter kjøttsuppe, kokt på buljongkjøtt av rein. Det smakte i godt selskap!




DOBBELSTEVNE I LYDIGHET I LAKSELV 11-12. JUNI

Fredag den 10. juni kjørte vi til Lakselv for å delta på lydighetsstevne. Vi var påmeldt begge dagene, og godt var det for Qeya og meg. Vi trengte to sjanser. Vi er en gruppe i Alta Hundeklubb som trener sammen. Lørdag startet Laila og Tuva i kl. III, fikk 1. premie, og ble nr. 2 i klassen med opprykk til eliteklassen. Søndag startet Eva og Joppe som debutanter i klasse I. De kom på trening for noen uker siden, og tøffe som de er deltok de for å få konkurransetrening. Joppe på tyve måneder var kjempeflink, nullet bare på Stå under marsj. May Elin og Arita startet i kl. II, ble klassevinnere med opprykk til klasse III. En stor gratulasjon til de flotte prestasjonene og resultatene deltagerne fra Alta hundeklubb tok med hjem. Bilder blir lagt i albumet "Utstilling og Lydighet". 

Lørdag startet Henning og Bitte først av alle ekvipasjer, og jeg skulle ta bilder. Da vi plukket ut Bitte i kullet var det overhode ikke planlagt noen hund her i huset, vi hadde allerede en valp, Diba som ble Finnmarksmester i fjor. Men jeg falt pladask for det lille nurket. Hun hadde personlighet med stor P. Vel, denne personligheten gjorde meg så nervøs denne dagen. Noen bilder er av grusen, andre av himmelen, halve hunden i bildet, andre er bare Henning med på. 
Jeg bare ventet at hun skulle begynne å juble, hoppe og sprett, ta seg en tur å lukte på tua i utkanten, men ingen av delene skjedde. Ho var som klistret til låret hans, og fullførte hver øvelse med stor intensitet og iver. Bitte og Henning ble Finnmarksmestere i lydighet, og klassevinnere med poengsummen 195, 5 poeng, med banerekord og opprykk til klasse II. Dommer for dagen var Barbro Myrseth Gjerde, en trivelig labradoreier fra Ålesund.  

Da omsider Qeya og jeg skulle i ringen var jeg så nervøs at det skvulpet i ørene. Det viste seg at det hadde jeg all grunn til. Førstedamen, som er på vei mot sin neste løpetid fant ut at "nå driter jeg i mor, her lukter det fantastisk". 
Hun fant en pissflekk nede ved hinderet og ruten som hun blokkerte på. For første gang i sitt liv kastet hun bare et kort blikk på apportbukken som lå der og ventet, styrte rett mot flekken, skrapte og luktet, fullstendig sugd inn avisa og lesestoffet. Det var ingen kontakt å spore! Det samme skjedde på ruta og neseprøven. To helt sikte øvelser, og en mere usikker fikk vi 0 på. Poengsummen ble til slutt 170 poeng, og ikke nok til en tredjepremie engang. Skrekk og Gry, sier jeg bare. Det var en fantastisk oppvisning i ulydighet. 

Søndag var Bitte blitt mer seg selv igjen, med stor intensitet og iver som alltid, men den ble mer fordelt på flere ting denne dagen. Henning måtte jobbe mellom øvelsene for å få ho med på sin lek. Ho kastet et blikk mot ringen mellom to øvelser, og jiiipppiii, der er jo noen jeg kjenner. Ho startet avgårde, men Henning var kjapp og fikk stoppet henne. 
De slo sin egen banerekord fra dagen før, og fikk 197 poeng av 200 mulige, ble igjen klassevinnere for dommer Barbro. Som dere ser på bildet er det et stort glis å spore i det han tar imot premiene. 

Før Qeya og jeg gikk i ringen denne dagen hadde vi en kvass og kontant alvorsprat vi to, med beskjed om at aviser leser vi etter jobb, og hvor jeg klart og tydelig fortalte hvem som skulle føre, og hvem som skulle følge, ikke til å misforstå. Det gjorde hun ikke heller. Vi startet ut på fri ved fot, og det var skikkelig trøkk i henne. Hun var med! Hun gjorde som mor ville, flinke hunden som skjønner når nok er nok. Jeg hørte heiagjengenen fra Alta hundeklubb på sidelinjen applaudere hele veien, de jobbet med oss, må takke dem for det. Vi ble klassevinnere med poengsummen 273, og med opprykk til eliteklassen. Jippi! Flinke Qeya

KOSETUR TIL TROMSØ 
Bilde (Trykk på bilde for full størrelse): Bitte, Mayla og Tilde. Bitte og Mayla har skjønt at Tilde er en jakthund, derfor sprang hun  først, mens de jaktet på henne. I bakgrunnen står Tildes mamma, Linda, Aurora, Henning og meg. (Flere bilder i albumet "Hundeliv")

I helga var vi i Tromsø på kosetur. Vi ville være med på Maylas (Waterkings Happy Lady)  første utstilling. Hun stilte i valp 6 - 9 mnd både 28 - 29 mai på Tromsø Hundeklubbs utstilling. Gratulere til Mayla som fikk BIR (Best i rase) den ene dagen, og Excellent ML2 den andre. 
Vorsteren Tilde gratuleres også med sitt første Cert, 2BIG og to CK. Bestevennen til Mayla, en lancashire heeleren med det klingene navnet Birk gratuleres med BIR og 3BIG.

Hele denne gjengen bodde i det hundefrie borettslaget Charlottenlund. Det var hunder i annenhver leilighet, og alle var venner. Kom en ut, kom alle ut, de minste ble løftet over verandaen For oss som har schæfere var dette en artig opplevelse, og en ny erfaring. 

Vi fikk beskjed om hente Bitte, den yngste, så ho kunne leke sammen med de andre. Vi påpekte at det har vi aldri gjort før, fordi de aller fleste ikke vil at deres hunder skal hilse, de er litt engstelige for schæfere. Og vi kunne ikke garantere at ikke Bitte kunne prøve å bråke. Mammaen til Tilde er veterinær, og mente at hund er hund, og at det ordnet de selv. Vi slapp Bitte. Det var litt bust til å begynne med, men den forsvant raskt, og hundene lekte fint. 

Sånn er det å bo i hundefritt borettslag. Der blir både folk og hunder sosialisert, og hundeaggresivitet ble prellet av nyinnflyttere ved å slippe de løs i flokken. 


Da er også utstillings - sesongen i gang. Vi deltok på Hammerfest og Omegn Hundeklubbs utstilling, som er Finnmarks største hundearrangement. Qeya tok hjem Certet. Vi feiret med grilling på verandaen i Beretsjord. Utstilling er sosialt og koselig

Har oppdatert andre sider. Se under Nyheter.

Endelig er sporsesongen i gang. Lørdag 14 mai var det et strålende vær, og vi var spente på om hundene husket funn og dekkmarkeringen fra sist høst. Det viste seg å ikke være noe i veien med hukommelsen på hundene, og vi fikk en flott dag sammen Tove og Gilvo?s Auma som gikk sitt første spor åtte uker gammel.


PÅSKETUR TIL HOLEVANN PÅ SENNALAND

Etter fire dager med regn, storm, kort sagt drittvær kom endelig godværet. Vi var ikke seine om å hive oss rundt. På med ski og pulk, og så bar det til fjells. 

Det var ti pluss og vindstille, sol og hvite vidder, herlig

Vel framme satte Henning i gang å bore hull så vi kom i gang med fisket. Vi hadde isbor med forlenger, men i år er det så mye mellomvann at det bød på problemer med å nå igjennom. Men vil en bare nok får en det til.

Tove rakk akkurat å få ut maggoten så beit det jaggu ei flott røye på kroken. Det ble en flott opplevelse på slutten av påska. 

Bilde: Tove med røye tatt på Holevann, Sennaland påska 2011


BESKADESRENNET

Rennet går fra Solovopmi fjellstue til Gariga fjellstue og er 27 km.  

Søndag 18. 04 gikk vi Beskadesrennet. Beskades er en del av Finnmarksvidda hvor den gamle postruta fra Alta til Kautokeino i gamle dager gikk med rein og slede. I dag brukte vi de to schæferhundene våre, Qeya og Bitte, ( Unghunden vår Bitte liker ikke å ligge bak, men det gjør ikke Qeya heller. Hun guffet på hver gang Bitte stakk snuten foran). De var deilig tente i dag fra start til mål. Da vi startet var været tålig bra. Midtpartiet besto av snebyger, men lite vind, mot normalen  

Fravær av løype var en utfordring, føret en annen. Vi passerte folk som hadde så store klabber under skiene at de hadde problemer med å holde balansen, andre hadde valgt å ta av skiene og gå på beina. 

Etter ti kilometer fant vi ut at det lure ville være å smøre tørrsmurning på universalklisteret, men forsent. Skiene var full av is under. Etter å ha observert en del slitere klager vi ikke. Hundene trakk såpass bra at klabbene forsvant når vi kom ut av fokkensneen og over på hardt føre igjen. Mange hadde det mye verre enn oss  På tross av føret og mangel på løype var det en flott tur i naturskjønne omgivelser.


Nå kribler det. Snart kan vi finne fram fram fluestengene og lavvoen. 

Bildet: Else jobber med å temme laksen. Asle er roer. Nedre Sierra, Altaelva

Bilde: Idar ved speakers corner på torget i Lidkjøping.

I februar tok vi fri fra jobben og kjørte 2100 km til Lidkjøping for å parre dronning Qeya. Vi var heldige ogfikk bo hos Idar, broren til Henning, og samboeren hans, Eva. Etter tre blodprøver, tatt i løpet av uka, viste endelig prøven at ho var klar til å dra på kjærestebesøk. Søndag den 6. februar kjørte vi til Mulsjø, og dronninga fikk hilse på Gotcha von Santamar. Han var helt konge, og etter endt parring kjørte vi hjem for å vente på prinsene og prinsessene. 

Qeya ble morraskvalm og mistet matlysta. Jeg stekte eggerøre til henne, kjøttdeig, kokte joikaboller som jeg blandet i foret. Etterhvert ble hun mer eller mindre som ei tønne. Hun levde som en dronning

Forrige helg gjorde ho seg klar til å fø. Du verden som ho styrte, redde og grov så hele hundehuset ristet, fra fredag til søndag kveld, og melka silte. 

Mandag morgen da vi sto opp syns jeg ho var blitt synlig slankere enn kvelden før. Jeg bestemte meg for dra til veterinæren for å få bekreftet min verste mistanke, at ho hadde "fødd" i løpet av natta. Det ble tatt røntgenbilde, ikke en valp. SUKK

Det blir ei stund til hun kan rulle seg i sofaen og få servert de fineste retter. Det blir ny parring med kongen i august 2011. 

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE